Presteboligen i Hønefoss

Kost/nytte og virkemidler

Hypotesen om at energieffektivisering er for dyrt er bekreftet i barrierestudiet utført av Prognosesenteret. Det er generelt vanskelig å forsvare betydelige investeringer i energireduksjon, regnet ut fra energipris, diskonteringsfaktor og levetid.

Norske husstander har historisk sett ligget på et meget høyt aktivitetsnivå hva angår oppussingsarbeider i egen bolig. Økende velstand, høy andel boligeierskap og stort fokus på oppussingsarbeider gjennom mediene, er antakeligvis blant de viktigste forklaringene til at nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder oppussing av egne boliger.

Det er derfor sentralt å rette oppmerksomhet mot energirenovering koblet med andre drivere for boliginvesteringer.

Vi registrerer samtidig at tilskuddsordninger til private boligeiere i stor grad har blitt opplevd som «ikke utløsende», og at en stor andel utløste tilskudd er mottatt i tilfeller der tiltak uansett skulle gjennomføres. En annen ufordring er at tilskuddsordninger ikke er godt nok kjent i markedet.

Barrierestudiet viste også til at manglede informasjon kan føre til at tiltak som ellers er privatøkonomisk lønnsomme ikke gjennomføres. Markedssvikt kan komme av at markedsaktører mangler tilgang til informasjon og/eller ikke har tilstrekkelig kompetanse til å identifisere de lønnsomme tiltakene. Slik markedssvikt begrunner offentlige tiltak for å sikre full informasjon.

I tilfellet for presteboligen vurderte HOME Ringerike utgangspunktet for en ambisiøs oppgradering av være godt tilstede. Boligen var i kommunalt eie, og således med en eier med relativt god likviditet og mulighet for langsiktige vurderinger. Presteboligen ble vurdert som generelt moden, og med et riktig tidsvindu, for en omfattende rehabilitering. Bygningsmassen var fortsatt solid og utgjorde et godt utgangspunkt.

Plandisponeringen gav fleksibilitet og bygget ville trolig være egnet for både dagens og morgendagens bruk.Investeringer og vedlikehold foretatt etter bygningens oppførelse var nedbetalt og/eller kunne ivaretas gjennom en helhetlig oppgradering. Energiberegning foretatt av energirådgiver viste et potensial for å redusere netto årlig energibehov fra 460,26 kWh/m2 til 113,12, samt øke andelen fonybar oppvarming fra 0 til 66,20 %. Dette ville medført en endring i energimerke fra rød G til grønn A.

I løpet av forprosjektet ble også erstatningsbolig for Regnbuen etablert i en annen bolig i Hønefoss. Dette åpnet igjen for å kunne gjennomføre en oppgradering over en noe forlenget periode, for å gjennomføre fagsamlinger, kurs, visningskvelder og formidlingsaktiviteter.