Bygningens historie
Storgata 21 ligger i den sørlige delen av Hønefoss sentrum, like ved Kvernbergsund bru. Boligen ligger inntil den såkalte byporten til Hønefoss
sentrum, med Ringerike rådhus rett over Storelva.
Eiendommen inneholder et bolighus og en og en sidebygning. De er sammenbygd med et lavere mellombygg. Bolighuset er et halvannen-etasjes
trehus med nyklassisistiske detaljer. Bolighuset er trolig oppført i bindingsverk og har liggende panel.Taket er halvvalmet og er tekket med teglstein.
Bolighuset har i hovedsak nyere vinduer. Sidebygningen er en pusset teglsteinsbygning.
Fasadene illuderer liggende panel. De to bygningene er forbundet med et mellombygg som har en overbygget gang støttet opp av søyler. Mellombygget
har dører med store smijernsbeslag.
Storgata 21 ble bygget omkring 1905, som bolig for Otto Christophersen. Han var dengang
tredjeprest, og måtte selv sørge for husvære. Han var kjent for sitt store pågangsmot og sitt varme sinnelag. I 1913 ble Hønefoss eget prestegjeld, og Christophersen ble utpekt til sokneprest. Presten
var utrolig populær og ble i 1926 valgt til prost – to år før hans død. Prost Christophersen testamenterte bygningen til prestebolig i Hønefoss, mot at enken etter prosten fikk bo der så lenge
hun levde (Hefet Ringerike 2013 og Hønefoss Kirkeblad 2014, nr. 2). Ringerike kommune påtok seg vedlikeholdsansvaret for bygningsmasse og hageanlegg. Etter kommunesammenslutningen i 1964
inngikk presteboligen i Ringerike kommunes bygningsmasse. I 1989 hadde vedlikeholdet vært neglisjert i lang tid, og det var tydelig at huset trengte grundig renovering. Da kommunen ikke ville
påta seg oppussingen, ble det innvilget dispensasjon fra boplikten for prester. Huset har vært brukt til andre formål etter dette, og i det siste som dagtilbud for psykiatrisk helsevern.
Storgata 21 er vurdert til å ha høy verneverdi i Ringerike kommunes kulturminneregistrering for Hønefoss sentrum. Anlegget er et godt eksempel på større villaer fra begynnelsen av 1900-tallet.
Bygningen har høy arkitektonisk verdi og har i hovedsak alle eldre bygningsdeler bevart. Det vurderes også at bygningen har kulturhistorisk verdi som tidligere prestebolig. Eiendommen ligger innenfor et
område som er foreslått avsatt til hensynssone - bevaring av kulturmiljø i kommuneplanens arealdel.
Presteboligen trenger renovering, og på grunn av eiendommens beliggenhet må kommunen prioritere dette. Deltakelse i et slikt prosjekt ville gi kommunen svært rimelige renoveringskostnader
gjennom arbeid og materiell levert uten påslag (sannsynlig en del gratisleveranser på materiell/utstyr), økonomiske tilskudd (Enova, stiftelser o.l.) og reduserte framtidige driftskostnader. Dette ville
sikre ivaretakelse og høyning av en flott og verneverdig bygning, strategisk plassert ved «porten til sentrum» (fra rådmannens innstilling til intensjonsavtale).
Fremtiden er ikke hva den var
Bernard Levin