Presteboligen i Hønefoss

Problemstillinger

I følge Sintef er 85 prosent av energibruken i boliger knyttet til eneboliger og andre småhus. Dete innebærer et betydelig energisparingspotensial. Omlag 27 % av det totale boligarealet er oppført før 1956. I denne perioden var konstruksjonsmetodene minst utviklet hva gjelder energifokus, og perioden består av ca. 58 % eneboliger – boligtypen med størst energibehov.

I 2011 var det norske ROT boligmarkedet (rehabilitering, ombygging og tilbygg av eksisterende boliger) på ca. 54 mrd. Av disse investeringene var omlag 10 mrd relatert til energirenovasjon (19 %). Omlag 90 % av den norske boligmassen er i privat eie og således er husholdningen den viktigste beslutningstakeren for at energiomlegging/-effektivisering faktisk gjennomføres (Potensial- og barrierestudiet; Prognosesenteret 2012:01.1).

I dette barrierestudiet, på oppdrag fra Enova, ble det fastslått at norske boligeiere i liten grad har et bevisst forhold til energieffektivisering. Det er forhold som slitasje og elde,samt at utbedringer kommer i tilknytning til andre rehabiliteringsarbeider, som er mer framtredende enn gjennomføring av energititakene i seg selv. I tillegg vet man at en svært liten andel av landets husstander faktisk har gjennomført omfattende energitiltak, og kunnskapsnivået om de faktiske kostnadene og de ulike tiltakenes effekt på boligen er begrenset. Det er dermed vanskelig å si hvordan boligeiere vil forholde seg til konkrete tilbud om omfattende ROT-arbeider som drastisk påvirker energitilstanden i boligen.

Hypotesen om at energieffektivisering er for dyrt er bekreftet i barrierestudiet. I tillegg til å etterlyse bedre støtteordninger og mer involvering fra de offentlige, oppfatter boligeiere energieffektivisering som vanskelig og/eller krevende.

Eiernes utfordringer består i stor grad i manglende samarbeid og koordinering mellom de ulike fagene, samt manglende kompetanse - både egenkompetanse men også innen næringsliv og hos offentlige aktører. Undersøkelser utført av Sintef Byggforsk viser også at det er utfordrende for huseiere å finne tilstrekkelig informasjon om energioppgradering, og at håndverkere tildels mangler kunnskap om hvilke tiltak som bør gjennomføres. Det konkluderes med at det er store muligheter for forbedring av tjenester i byggenæringen og for utvikling av produkter til oppgraderingsmarkedet.