TIlpasset informasjon



Klikk under for å velge et annet postnummer:


Offentlige sentrale krav

Byggteknisk forskrift - TEK10

Virkningsgrad

Virkningsgraden er et mål på avgitt effekt i forhold til tilført effekt.

Dette forholdstallet angir da varmeproduksjon fra solfangeren i forhold til den faktiske solinnstrålingen.

Virkningsgraden for solfangere er på 50-70 %, avhengig av type solfanger, materialbruk og temeraturforskjellen mellom utetemperatur og oppvarmet væske. Effektiviteten stiger med økende temperaturdifferanse
 

Ekspertene anbefaler

Du oppnår den beste lønnsomheten i et sofangersystem dersom solfangerne dekker 50-60% av tappevannsbehovet og 25-30% av behovet til romoppvarming årlig.

Årsaken er at et relativt stort areal solfangere allikevel produserer svært lite varme om vinteren, mens det om sommeren gir mer enn det som er utnyttbart.
 
Ekspertene anbefaler

Prisen på solfangere varierer med effektiviteten.

Solfangere som gir høy temperatur koster mest. Velg derfor solfangere ut fra temperaturbehovet i anlegget.

Ved moderat temperaturbehov, men lite tilgjengelig areal for plassering av solfangere, bør man allikevel anskaffe effektive solfangere.

 
Temaside: Solenergi
Velg side

Velg temaet du ønsker mer informasjon om under ved å klikke på knappene:


En solfanger omdanner energien fra solinnstrålingen til varme. Varmen kan så benyttes til både romoppvarming og varmt tappevann.

Den årlige solinnstrålingen i Sør-Norge er nesten like høy som i Nord-Tyskland! Lave temperaturer og refleksjon fra snø gir også økt virkningsgrad. På våren, da vannmagasinene er relativt lave, kan virkningsgraden for solfangere være høy.



Bli din egen varmeleverandør!

I en gjennomsnittlig norsk husholdning utgjør energiforbruket til romoppvarming og oppvarming av varmt tappevann omlag 78%. Vår , sommer og høst kan mye av dette energiforbruket dekkes ved installering av solfangere.

Passiv solvarme

Selv uten solfangere bidrar solinnstrålingen til å dekke en del av varmebehovet vårt. Solstråler som slipper gjennom glass varmer ikke bare opp rom der og da, men magasineres også til en viss grad i innvendige materialer. Dette energitilskuddet kalles passiv solvarme. Dette potensialet kan utnyttes i enda større grad, gjennom bevisste valg av materialer, romutforming og plassering av vinduer.

Aktive solfangere

Med innstallering av solfangere vil du kunne utnytte solinnstrålingen langt mer effektivt, overføre solvarmen dit du ønsker, og til en viss grad lagre varmen til perioder med behov for energitilførsel for å opprettholde boligens varmebehov.

Det finnes ulike typer solfangere, men de mest vanlige er plane solfangere og vakuumrør-solfangere. Den grunnleggende oppbyggingen er felles for begge typene. Solfangere består av en plate som absorberer solstrålene og omdanner de til varme. Over denne absorbatoren ligger det dekkglass som reduserer varmetapet. Gjennom absorbatoren renner det så frostsikker væske som frakter varmen til det øvrige varmesystemet inne i boligen. Under absorbatoren ligger et isolasjonslag. 
 

Plane solfangere

Plane solfangere er relativt rimelige i innkjøp. Disse solfangerne kan om ønskelig integreres i husets fasade - av estetiske grunner eller for kostnadsbesparelse ved å erstatte bruk av andre materialer.

Et godt dimensjonert anlegg med plane solfangere på sør-/østlandet kan yte 300-500 kWh/m2 årlig. Solfangerne gir normalt temperatur på 30-80 oC er således godt egnet for romoppvarming.


Vakuumrør-solfangere

I vakuumrør-solfangere sitter absorbatoren i glassrør med vakuum. Vakuumrør-solfangere oppnår høyere virkningsgrad og temperaturer (50-150 oC) enn plane solfangere, og er derfor best egnet varmtvannssytemer med behov for høyere temperaturer (tappevann).

Vakuumrør-solfangere yter normalt 500-800 kWh/m2 årlig, og er noe dyrere enn plane solfangere.


Plassering og arealbehov

Innstallering av 5-6 m2 solfangere vil kun dekke ca 60 % av det årlige tappevannsbehovet i en normal enebolig. Med omlag 30 m2 solfangere kan man årlig produsere ca 10.000 kWh, som i tillegg vil dekke kun dekke 30 % av behovet for romoppvarming.

En sydvendt takflate uten vesentlig skygge er godt egnet for plassering av solfangere. Solfangerne bør monteres med en vinkel på 40-50 grader for optimal produksjon. Solfangere kan også monteres vertikalt, gjerne av estetiske grunner. Spesielt vil vakuumrør-solfangere da kunne produsere noe når sola står lavt.

Ved rehabilitering av tak eller fasade kan plane solfangere erstatte deler av tak-/fasadematerialene. Såkalte bygningsintegrerte solfangere vil da kunne komme vesentlig bedre ut i en lønnsomhetsvurdering.

En konsultasjon med arkitekt vil kunne gi deg et solfangeranlegg til boligen med et moderne og godt estetisk uttrykk.

Solinnstråling

Ligger boligen din solrikt og åpent plassert?

Her kan du foreta en gratis analyse av solforholdene for nettopp din bolig!

http://suncurves.com/nb



Solvarmesystemet


Et solvarmesystem består hovedsaklig av solfangere, lagertank, sirkulasjonspumpe og styringsautomatikk. Selve solfangerne kan være selvdrenerende, der vannet automatisk renner tilbake til tanken når temeraturen er for lav til at det kan ytes noe varme, eller trykksatt med en glykolbasert frostsikker væske.

Størrelsen på både solfangere (m2) og tankens lagringskapasitet (liter) må bestemmes ut fra ønsket mengde tappevann og/eller romoppvarming. Anleggets størrelse avhenger igjen av boligens størrelse og antall husstandsmedlemmer.

Akkumulatortank

En såkalt akkumulatortank utgjør lagringstanken for det oppvarmede vannet. I tanken er det en solfangersløyfe der det skjer en varmeveksling mot kaldere vann. Desto høyere akkumulatortank, jo bedre blir temperatursjiktingen.

En akkumulatortank kan også kobles til andre energibærere, med varme fra pellets, ved eller varmepumpe. Dersom dette ikke er ønskelig eller ikke tilstrekkelig for høy nok temperatur, vil en el-kolbe kunne bidra med resten.

Akkumulatortankens volum bør være 50-80 liter/m2 solfangerareal. Med 5-6 m2 solfangere bør tanken være på minimum 300 liter.


Økonomi


Et kostnadsoverslag for et solvarmesystem på 5-6 m2, 300 liters akkumulatortank, nødvendig materiell og installasjon kan utgjøre 10+10+10+10 – totalt kr. 40.000,-.


Gratis energi

Kos deg i dusjen uten at det koster noe!

Har du først investert i et solvarmesystem er det små driftskostnader i ettertid. Vår, sommer og høst kan du i all hovedsak ta en god dusj eller et bad i forvissning om at energitilskuddet heller ikke medfører klimagassutslipp.

Og ikke nok med det! Ved anskaffelse av solfangere kan du motta tilskudd fra Enova på inntil kr. 10.000,-. Har du oppvarming av oljefyr i boligen din i dag, og faser ut denne samtidig, kan du motta ytterligere kr 25.000,-. Dersom solfangerne i tillegg erstatter andre tak- eller fasadematerialer du ellers ville ha anskaffet , er plutselig regnestykket svært så trivelig – god dusj! .


Kombinasjonsløsninger


Bruk av solfangere for oppvarming av boligen er fornuftig fremfor produksjon av elektrisitet til dette formålet. Omlag 22 % av energibehovet i en gjennomsnittlig husholdning er imidlertid el-spesifikt, hvilket betyr at dette behovet kun kan dekkes av elektrisitet. Installerer du solcellepaneler i kombinasjon med solfangere er du godt på vei til å være selvforskynt med energi. 

Sol og ved

Kombinasjonen av solfangere, vedovn med vannkappe eller vedkjele og el-kolbe begynner å bli godt utbredt. Vedfyrte anlegg har som regel en forholdsvis stor akkumulatortank, godt egnet også for solvarme. Gjennom denne kombinasjonen kan du utnytte gratis energi fra sola i sommerhalvåret, og fyre med ved om vinteren. På denne måten bruker du kun strøm til oppvarming som spisslast – det vil si når anlegget forøvrig ikke yter tilstrekkelig eller du ikke er tilstede for fyring.

Pelletsovn eller varmepumper (luft/vann eller væske/vann) er også egnet for tilkobling til akkumulatortanken, i kombinasjon med solfangere.



Relevante aktører


Er du en leverandør med et superrelevant produkt/tjeneste for nettopp dette temaet?

Her kan du målrettet og kostnadseffektivt formidle ditt budskap.
Her vil du som boligeier kunne finne stadig flere relevante leverandører. Sjekk våre sider igjen når du vurderer å gjennomføre tiltak i egen bolig!

Melder du deg på vårt gratis nyhetsbrev vil du motta nærmere informasjon ...

 

 
Linker til relevante aktører:

Vi ønsker å gi deg tilpasset informasjon. For best å kunne gjøre dette legg inn ditt postnummer i boksen under. Vi vil da vise deg skreddersydd informasjon på disse sidene.





Ønsker du ikke å ha tilpasset info, klikk under:

HEADING HER!!!

ENERGIKANALEN AS

Energikanalen AS vil formidle mangfoldet av energiløsninger, og hvilke muligheter du har til å gjennomføre kostnadsbesparende og miljøvennlige tiltak i egen bolig.


LØSNINGER OG TILTAK

For at du skal kunne foreta en vurdering av hvilke løsninger som er mest aktuelle for deg der du bor, har vi forsøkt å systematisere og samordne informasjon som i sum kan gjøre det lettere for deg å gjennomføre ett eller flere tiltak.
 

SISTE NYTT

Nye muligheter for tilskudd til oppgradering av bolig

Endringer i byggeregler i 2016

Plusskundeavtaler ved egenproduksjon av strøm


KONTAKTINFO

Epost:

post@energikanalen.no

Telefon:
957 04 337

Postadresse:
Hvervenmoveien 49
3511 Hønefoss